Noen ganger har jeg en "sånn" dag. Når alt føles meningsløst og mislykket og dritt. Jada, jeg har sykt mye å være takknemlig for. Jeg har en varm og god leilighet i et strøk jeg trives i, jeg har sparekonto, regningskonto, kjæreste som er glad i meg, baby i magen, barnevogn er bestilt, jeg har jobb, fast lønning, ålreite venner og en familie som jeg har et godt forhold til. I tillegg har jeg hatt et utrolig innholdsrikt, morsomt, spennende og lærerikt liv. Jeg har ristet fra meg i svært stor grad, og jeg føler meg helt klar for å lene meg litt tilbake og ha et hakket mer stabilt familieliv med typen min og babyen vår.
Men så kommer en "sånn" dag. En dag, der alt kjennes skikkelig dritt og kjedelig og dustete og meningsløst. Jeg vil drikke øl, dra på konsert og danse hemningsløst. Jeg vil strippe og dusje naken i champagne på bordet, svinge meg i stanga, ha på altfor mye sminke og altfor høye hæler, komplettert av falske vipper og en deilig, formfylt, sprek og spretten kropp. Jeg vil spille konsert, iført en svett skinnkjole og i-stykker-rocka nettingstrømper som har vært altfor lenge på turne. Jeg vil kjenne at jeg klarer å samle krefter og gi alt jeg har i et siste eksplosivt ekstranummer på scenen selv om lungene skriker om nåde og magemusklene rister av utmattelse. Jeg vil shotte tequila og danse til altfor høylytt Slade, Queers og Elvis, og jeg vil at noen skal være så forelsket i meg som de er i alle sangene som er skrevet om andre jenter som heter Caroline.
Men så er jo realiteten at jeg ikke kan ta en drink på mange måneder, turnering med bandet er enda lengre frem i tid, og her i Norge er det ingen som gidder å se oss allikevel. Jeg kommer aldri til å leve av å være ung, frekk, vakker og gæern igjen, og kontorjobben er det tryggeste og beste jeg sannsynligvis noensinne kunne hatt akkurat nå. I den virkelige verden er ikke forhold alltid slik som de er i sanger og på film, og jeg har nesten ingen venner som er i samme situasjon som meg. Blæh!
Men så kommer jo morgendagen. Og da ser det sikkert helt anderledes ut. Inntil da, er det bare å krabbe op i senga, skru opp lyden og drømme seg bort.
