Nå er det på tide at en mamma sier i fra. Jeg forstår hvorfor dere liker mammakroppene deres. Jeg liker min mammakropp også, og jeg skal fortelle dere hvorfor. Mammakroppen min er varm og bløt å ligge inntil. Mammakroppen min har myke lår som storesøster holder seg fast i og gjemmer seg bak hvis noe er skummelt. Mammakroppen min har en varm krok i lysken der minstemann varmer tærne sine mens han suger varm melk fra brystet mitt. Mammakroppen min lager masse næringsrik melk, ja nok til både lillebror og storesøster. Jeg har også sterke armer som bærer et barn på hver av hoftene som er stødige og myke å sitte på, og jeg har en deilig halsgrop der man kan begrave nesa si. Jeg har også morsomme tær som man kan leke med og bite i. Mammakroppen min har laget to barn, og født dem ut av et hull som jeg fortsatt ikke forstår hvordan det var plass til en baby på nesten fem kilo i.
Fire dager etter at jeg fikk delta i de glansnummerene som ble utført på fødestua på Ullevåll begge ganger jeg fødte, skal jeg innrømme at jeg hadde tatt noen selfier av barselsmagen min. Jeg lurte på om jeg skulle offentliggjøre dem, som mitt bidrag i kampen mot kroppspresset. Jeg kunne vise en «ekte» mamma-mage. I fall noen lurer, så lignet ikke min mage noe særlig på verken «Mamma til Michelle»-blogger Anna Rasmussen sin mage, og heller ikke på Caroline Berg Eriksen sin. Ei heller på Komikerfrue sin, som hun postet for noen år tilbake. Det hadde allikevel ikke kostet meg en kalori å dele bildene, men jeg innså heldigvis raskt at det ikke ville ha noen verdi.
Det hadde nemlig ikke vært «modig». Det hadde bare vært irrellevant. For i realiteten tror jeg faktisk ikke det er andre enn et knippe bloggere og noen få journalister som som bryr seg om hvordan en kvinnekropp ser ut fire dager etter fødsel. Det å poste enda flere bilder av barselskroppen, tjukk eller tynn, strekkmerker eller ei, bidrar ikke til noe annet enn å redusere barselskvinnen til en barselskropp. Hvordan du ser ut er jo totalt irrellevant, og den som gir aller mest blaffen i barselskroppen din - ja, det er babyen din. Så i stedet for å ta selfier og skrive blogginnlegg så snart sykehusbaggen er pakket ut av, så synes jeg du skal fokusere på det nye livet du har satt til verden. (Og for å være ærlig, så skjønner jeg ikke hvordan dere får tid til å drive å blogge hele tiden heller!)
Fra en mamma til en annen: gi kroppen din fri nå! Dette er på ingen måte tidspunktet for å foreta skadevurderingen av det kroppen din har prestert de siste ni månedene. Jobben din nå er å ligge inntil babyen din. Høre på pusten til det lille nurket ditt. Se på de bittesmå leppene som beveger seg når barnet ditt drømmer. Og sist, men ikke minst: Gi nå for helvete fullstendig faen i hvor sexy du er eller ikke er. Du er nemlig den eneste som bryr seg! Jeg er rimelig sikker på at ikke en gang mannen din bryr seg om hvordan kroppen din ser ut etter at du har født. Min erfaring er nemlig at de fleste menn er ganske ålreite folk, og langt mindre opptatt av en flat mage enn du kanskje tror. De fleste menn jeg kjenner vil egentlig bare at dama deres skal ha det bra og være blid. Så den energien du bruker på å vurdere deg selv i speilet er fullstendig bortkastet og mye mer velanvendt til å synge Lille Petter Edderkopp for tjuefemte gang på rad.
Nå lurer dere kanskje på om jeg vet hvordan det er å være ung i dag, hvordan det er å føle at man må være deilig hele tiden. Jada. Jeg er bare 32 selv, og fra jeg var 21 år, var jeg faktisk stripper i syv år, og jeg nøt det (som oftest) til fulle når jeg merket hvordan det motsatte kjønn nærmest ristet av begeistring over hvor deilig de syntes jeg var. Men jeg fikk fylt opp kvota mi, og jeg trenger ikke den bekreftelsen lenger. Been there, done that. Jeg er helt komfortabel med å overlate til de som kommer etter meg å være 20 år og kommersielt sexy mens de leker med det motsatte kjønn i en biologisk uungåelig parringslek som gjør at hormonene danser samba og kinnene gløder. Jeg nyter å se jenter som utforsker alle deler av sin kvinnelighet og ikke føler at de må ikle seg langbukser og høyhalser for å bli tatt alvorlig. De krever rett til å utforske seksualiteten sin og kvinneligheten sin, og jeg heier på dem! Hurra for hotpants! Men selv skal jeg bli ferdig med å laktere før jeg vurderer noe i nærheten av et slikt klesplagg igjen. Og skal jeg være ærlig tror jeg den tiden er forbi for mine lår, og det er helt greit. Jeg gir gladelig stafettpinnen videre. For jeg vet med hundre prosent sikkerhet at barna mine synes jeg har den deiligste mammakroppen i verden. Og mannen min synes også jeg er dritdeilig - akkurat sånn som jeg er.
