Jeg hater å linke til min egen blogg. Jeg liker så godt å skrive, og jeg synes det føles godt å sette ord på tankene mine og få det ned på "papiret". Eller maskinen. Men så fort jeg har publisert et innlegg, så får jeg vondt i magen. Og hvis jeg en sjelden gang tvinger meg selv til å linke til bloggen min på facebook, så har jeg det skikkelig ubehagelig. Jeg er bombesikker på at alle kommer til å synes det jeg skriver er dødsteit, og at jeg er en selvhøytidelig teiting. Er ikke dette rart?
Jeg prøvde å slette bloggen min i forrige uke, fordi jeg følte meg så teit. Men jeg fikk meg ikke til å trykke på den siste "ja, slett bloggen for godt"-knappen. Jeg sov på saken, og bestemt meg for å beholde bloggen allikevel. For det er fint å ha et sted der jeg kan lufte tankene mine. SÅ hvorfor er det så jævlig ekkelt å linke til et innlegg på fb? Hvorfor vil jeg på død og liv skrive ned tankene mine, bare for å sitte å være redd for at "alle" vil synes jeg er superteit etterpå? Nei, jeg skjønner det ærlig talt ikke. Det er noe inni meg som tvinger meg til å stå for det jeg tenker, fordi "hvis du tenker det, så må du stå for det." Og jeg sier "Slapp av, du er helt sikkert bra nok. Jeg er glad i deg uansett". Og så blir jeg litt roligere. Men den knuten i mgaen slipper ikke helt allikevel. Merkelige greier.
Ok, puste dypt, Jeg er sikkert bra nok. Hvorfor skulle ikke jeg være bra nok? Jeg har jo samme forutsetninger som alle andre! En hjerne, et hjerte, en magefølelse. "Normal" skolegang og "normal" oppvekst. Jeg tar sjansen. Og om alt skulle svikte, så har jeg jo fortsatt meg selv.
No comments:
Post a Comment
Takk for ditt bidrag!