Jeg har har ikke en eneste samfunnsnyttig tanke å dele!

 Jeg gir herved meg selv tillatelse til å være en verpende, giftesjuk, og babyfiksert skrulle. 

Når jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen, så hadde jeg håpet at jeg skulle vise meg å være en morsom meningsbærer, med interessante betraktinger av samfunnet, særlig rundt likestillingsdebatten og skjønnhetshysteriet. Jeg trodde jeg hadde en del å si. Jeg vil gjerne være opplyst og oppdatert, men gudene skal vite hvor mange uleste utgaver av Aftenpostens Innsikt som er blitt liggende igjen som oppfyringsmaterialet på hytta, etter nok et mislykket "nå skal jeg drikke kaffe og koooose meg med meningsfull og inspirerende lesning i timesvis i hytteveggen"-prosjekt.

For det viser seg nemlig at det jeg er mest opptatt av om dagen er ene og alene planlegging av baby-ankomst, giftemål, prøving av barnevogner, fødselsvisualisering og å lese meg opp på ammeteknikker. Jeg kan våkne klokken 06 om morgenen, og ligge i timesvis og fantasere om å føde datteren min, og visualisere den magiske følelsen det må være å amme henne for første gang. Jeg tilbringer timesvis på internett for å lese om tester av barnevogner og bilseter, og jeg er med i en Facebookgruppe for jenter som har termin omtrent samtidig som meg, der det eneste vi diskuterer er nettopp dette. For andre, ikke-gravide, er jeg en latterlig lite interessant samtalepartner. Og jeg beundrer typen min, som hører på meg i timesvis, og gjør oppriktige forsøk på å dele min entusiasme over å ha funnet den perfekte stellekommoden med innebygd badebalje på Finn-torget.

I boken jeg leser nå, "Lykkeprosjektet", som også inspirerte meg til å starte mitt eget lykkeprosjekt, er en av lykkebudene å være seg selv. Vær Caroline. Det er jo en ganske avgjørende forutsetning for å utarbeide forhold som faktisk funker, i forhold til å øke egen opplevelse av energi, kreativitet og gnist. Jeg har sjelden problemer meg å være meg selv, men akkurat nå kjenner jeg at jeg skammer meg litt for at det jeg syntes var aller mest spennende i helgen var å stoppe på Kattis Babyshop i Strømstad og prøvekjøre barnevogner. Og jeg opplevde stor nytelse og lettelse ved å konkludere med at jeg ønsker meg en Emmaljunga Super Nitro, sannsynligvis i fargen Coffee. Jeg opplever faktisk en svært tilfredsstillende mestringsfølelse, ved å ha orientert meg i barnevognmarkedet, og konkludert med at jeg vil ha svingbare hjul, ikke for stor babybag (altså blir valget Citybag) og så enkle av/på-knipsingsmekanismer som mulig.

Dermed, ser det ut som om  "Vær Caroline" akkurat nå betyr å tillate meg selv å blogge om barnevogner, giftemål og rydding av klesskap (som, tro det eller ei, er en del av lykkeprosjektet).

Så med det, benytter jeg anledningen til å spørre om noen har en brukt Emmaljunga Super Nitro med Citybag å selge? Både av miljømessige, økonomiske og idealistiske årsaker,  ønsker jeg nemlig å kjøpe så mye som mulig brukt, så lenge det er i god stand.