Første skoledag på Relasjonssenteret og elefanten i rommet, som hadde blondetruse og stay-ups.

I går hadde jeg første skoledag på mitt nye studie - Relasjonsterapi. Jeg er så utrolig glad for at jeg har turt å begynne på denne skolen. Jeg bærer med meg en del fordommer fra oppveksten min om at "sånt no er bare kjerringetull", og en liten del av meg er fortsatt bittelitt redd for at noen skal le av valget mitt. Men størstedelen av meg er ikke redd i det hele tatt. Mesteparten av meg er stolt av og fornøyd med valget mitt, og jeg vet at den personen som gav meg de fleste fordommene mot "sånt føleri og kvinnfolkgreier" rett og slett bare var dritredd for å kjenne på sine egne følelser. Jeg oppfatter det som at den personen aldri var helt ærlig meg seg selv og møtte aldri sine egne frykter. Vi vet jo at mobbere ofte er veldig redde selv.

Jeg har også kjent at jeg ikke har hatt så lyst til å skrive om relasjonsterapi her. Jeg har ikke villet skrive en "sånn" blogg. En egenutviklingsblogg, liksom. Det er jo så lett å mobbe "sånne selvutviklingsfolk". Men siden jeg har bestemt meg for å være helt ærlig og hundre prosent tro mot meg selv, så vil jeg skrive om det allikevel. Jeg er litt stolt av det. En annen ting jeg er utrolig stolt av er at jeg turte å fortelle om fortiden min allerede i åpningen av første skoledag. Hør her:

På starten av hver dag har vi noe som heter "innmelding" der alle skal fortelle om "hvor" de er akkurat nå. Hvordan man har det eller hva som har opptatt dem i dag. Første skoledag var det jo også naturlig å fortelle litt om hvem man er og hvorfor man har valgt å begynne på dette studiet. Tidligere når jeg har møtt nye folk eller grupper, f.eks. barselgruppa, har jeg alltid holdt an informasjonen om at jeg har vært stripper og pornoskuespiller. Spesielt det siste. Jeg har ikke orket å deale med folks fordommer, og jeg har tenkt at det er greit å la folk bli kjent med meg først, så kan de helle få vite om fortida mi senere. Men jeg opplever da at det er utrolig vanskelig å bli kjent med folk fordi det er en enorm elefant i rommet. Den har blondetruse og stay-ups og danser på strippestang. Jeg vet jo aldri hvem som kjenner meg igjen og ikke! Derfor har jeg det jo alltid mye bedre i settinger der alle vet om alt jeg har gjort fra før. Der alle vet at jeg har vært pornoskuespiller og der ingen er redd for å prate om nettopp det dersom temaet skulle komme opp. For det gjør jo det av og til. Så denne gangen tok jeg mot til meg og sa med en gang at jeg har vært stripper i sju år, og i en kortere periode var jeg også pornoskuespiller. Og det er jeg skikkelig glad for at jeg sa! Og det morsomste av alt? Ingen gispet eller akket seg. Jeg tror faktisk ingen dømte meg så veldig heller. Folk er mye rausere enn jeg har gitt dem kreditt for. Jeg har trodd at alle andre har så mange fordommer og lite selvinnsikt, men så er det faktisk bare hos meg fordommene har ligget hele tiden. Uansett er jeg dritglad for at jeg bare fikk den elefanten ut av rommet. Skikkelig digg.

I morgen er tredje skoledag, og så er det en hel måned til neste gang vi samles. Studiet er nemlig samlingsbasert, en samling på tre dager hver måned. En svært stor del av studiet er egenterapi og selvutvikling. Tanken er nemlig at man ikke kan hjelpe andre lenger enn man har kommet selv. Samtidig er man jo en bedre terapeut dersom man har skrelt av alle lagene med roller og mønstre som man har opparbeidet gjennom et liv, og kommet inn til kjernen i seg selv. Det er en vidunderlig og fasinerende reise å ta fatt på. Jeg gleder meg skikkelig til å ta flere røsketak i meg selv!